Liv Midbøe

Text

 

Text by Knut Astrup Bull curator Norway (only in norwegian)
Craft Revisited Tendenser 2010
Galleri F15

Utstillingen ”Craft Revisited” viser noen av de teoretiske endringene som har skjedd innen kunsthåndverket de siste 15-årene. Verkene på utstillingen er valgt fordi de tydelig illustrerer at samtidens kunsthåndverk er en meningsproduserende og ikke, slik modernismen har fremstilt feltet, en gjenstandsproduserende kunstform. Frem til midten av 1990-tallet var det to syn som dominerte debatten om kunsthåndverksfeltet, enten å se det som produksjon av bruksgjenstander gjennom en kunstnerisk prosess, eller som en form for billedkunst med slektskap til formalistisk og ekspresjonistisk kunstteori. Denne polariserende lesningen av kunsthåndverket forvitret i løpet av 1990-årene med den nye generasjonen kunsthåndverkere som entret scenen. De følte ikke den samme forpliktelsen til de foregående generasjoners håndverkstradisjoner eller formalismens estetikk og de kom på banen i en tid da modernismens tankegods hadde mistet sin aktualitet. Den nye generasjonen tok til seg ideer fra samtidskunsten som Young British Artist og neo-popkunstnere som Jeff Koons, og ikke minst, kunsthåndverkets egen historie. Man begynte å blande både medier, generer, populær- og finkultur, det selvlagde med readymades. Dette var forfriskende arbeidsmåter og uttrykksformer som den nye generasjonen tok med seg inn i kunsthåndverket.
Dagens kunsthåndverk bør ses i lys av disse ideologiske endringene som gjorde seg gjeldende i 1990-årene. Det som preget denne tiden var overgangen fra postmodernismen til det som har blitt kalt den refleksive modernismen. Postmodernismen avdekket svakhetene med modernismen og responderte på dette på forskjellig vis, er enten ved å revidere modernismen, eller ved å plukke den fra hverandre. Den refleksive modernismen representerer på sin side erkjennelsen av at moderniteten fungerer upåvirket av postmodernitetens kritikk og at kunsten må forholde seg til denne kjensgjerningen. Enhver virksomhet, om det er politikk, vitenskap, eller kunst må forholde seg til at modernitetens tro på fremskrittet, kunsten og avantgarden har falmet. Kunsten har mistet sin betydning som forsoner og frigjører av individet og sentrale mytedannelser, og verdier innen kunsten bør derfor utfordres for å undersøke om de tåler en kritisk analyse i forhold til erfaringer moderniteten og samtiden har gitt. Verkene på denne utstillingen gjør nettopp det, problematiserer vedtatte sannheter om kunsthåndverket for å forkaste eller aktualisere dem, og på den måten revitaliseres kunsthåndverket.
”Crafts Revisited” viser verk av kunstnere som utfordrer begreper som autentisitet, håndverket, håndverkeren, materialet, tradisjonen og brukstingen. Gjennom sin problematisering viser verkene de endringene kunsthåndverket har gjennomgått i overgangen fra postmodernismen til den refleksive modernismen. Den refleksive arbeidsprosessen som disse verkene er et resultat av avdekker kompleksiteten i kunstformen, og i dag hviler ikke kunsthåndverket primært på utøvelse av håndverket, men på den filosofiske diskursen om kunstformen. Idet peker samtidens kunsthåndverk tilbake til den materialistiske estetikken som Arts & Crafts-bevegelsen tuftet kunsthåndverket på.  Kunsthåndverket har i vår samtid igjen befestet seg som en selvstendig estetikk og fordrer med det å være en meningsbærende kunstform tuftet på filosofien og ikke håndverket. Samtidens kunsthåndverk representerer således et gjensyn med sin egen fortid, og fremstår som en alternativ kunstform til autonomiestetikken (billedkunsten).   

Liv Midbøe ”Work in Progress”
Midbøes keramiske beholdere tematiserer selve arbeidet, prosessen som har frembrakt dem. Hennes arbeider har derfor en konseptuel dimensjon i og med at de på et filosofisk nivå utforsker forholdet mellom arbeidsprosess, tingen, avbildning og betydningen i beholderen som typeform. Kunsthåndverkets formtyper er ikke ”kun” former, men meningsbærende symboler.

 

Text by Solveig Lønmo arthistorian Norway (only in norwegian)
Blant tingene katalogtekst Taktil, NKs landsdelsutstilling 2008

Leiren snurrer på dreieskiven, våt og føyelig. Syv par vante hender arbeider med bestemte, gjentagende bevegelser. I Liv Midbøes konseptuelle keramikk fryses verkstedsprosessen, og tas med inn i gallerirommet. Work in progress handler om seg selv; det er både dokumentasjon og metaprosjekt. De syv krukkene belagt med motiver fra dreiearbeidet gjør den som berører dem oppmerksom både på krukkenes opphav, og på sin egen aktive sansning.

Samtidig som det berørende subjektet strekker seg mot og tar plass blant tingene, blir det selv en av dem, og “åpner seg for en følelig væren”. Slik beskriver Maurice Merleau-Ponty kroppens dobbelthet. Hånden som griper om tingen føles alltid innenfra, men er også tilgjengelig for berøring utenfra, eksempelvis fra den andre hånden. Slik er man alltid både subjekt og objekt, berørende og berørt. Merleau-Ponty undersøker kroppens sammensmeltende forhold til omverdenen, og legger i den forbindelse lik vekt på tanke og sansning – og her er alle menneskets sanser inkludert. Sansehierarkiet, som siden antikken har innebåret et ensrettet synsregime, gjelder ikke hos ham.

Det gjør det heller ikke for de 25 kunsthåndverkerne som stiller ut under tittelen Taktil. Her fokuseres det på berøringssansen, i første omgang sansningen som alltid er involvert i en arbeidsprosess. Liv Midbøes verk gjør dette eksplisitt. For publikum gjelder det i andre omgang tanken på berøring av de utstilte resultatene. Arbeidene appellerer til huden og hånden gjennom glatthet, ruhet, fin eller grov tekstur, rund eller skarp form. For Turid Haye gjelder det å friste fingeren til å følge den smale kanten på hennes glaserte, organiske Aurora Borealis. For Anne Knutsen gjelder det å frembringe en innbilt stikkende følelse hos den som setter seg i hennes installasjon Honninghjerter.

Didier Anzieu vektlegger nettopp det psyko-taktile i sin teori om et “hud-jeg”. Som en videreføring av Freuds “kropps-jeg”, er “hud-jeget” en projeksjon i psyken av taktile fornemmelser på kroppens overflate. Poenget er at følelsen i huden er en bro til menneskets fantasiproduserende nivåer. Huden fungerer derfor som en møteflate mellom biologisk, fysisk og psykisk liv. Sansefornemmelsene kan “lagres”, og bringes frem ved hjelp av minnet i tilfeller som Knutsens Honninghjerter. Den lette berøringen av en hårete bie på overarmen kan produsere en uproporsjonalt stor redsel – fordi man gjennom erfaring kjenner biens egenskaper. I installasjonen er det imidlertid kun illusjonen av en følelse som påvirker “hud-jeget”. En beslektet lek med forventninger finner man i Siri Berqvams myke kjøkken, der heklede grønnsaker på en strikket benk fratar tingene sine opprinnelige overflater. Det fysiske spiller psyken et puss.

Utstillingen Taktil fokuserer tematisk på det håndverksmessige, forstått som håndens (taktile) drevne arbeid med et materiale. Samtidig må storparten av verkene forstås som konseptuelt kunsthåndverk. Hos Merleau-Ponty finnes det som nevnt ingen dikotomi mellom tenkning og sansning. Det finnes heller ingen motsetning mellom konsept og håndverk, hevder Knut Astrup Bull i sin bok “En ny diskurs for kunsthåndverket”, hvor han baserer seg på den estetiske tradisjonen fra William Morris. Bulls poeng kan illustreres om vi rykker tilbake til start, og igjen tar for oss Liv Midbøes Work in progress. Verkets prosess er verkets konsept; selvrefleksivt handler kunsthåndverket om kunsthåndverk. Inkluderer vi i tillegg Anzieu, vil alle som noen gang har tatt i en fersk klump leire kunne få fornemmelser av den doble materialiteten (både våt og brent blåleire). Da kan tanke bli sansning, og det visuelle bli taktilt.


Maurice Merleau-Ponty “Synligt – usynligt” (1964) i Om sprogets fænomenologi: utvalgte tekster, Gyldendal, København, 1999

Didier Anzieu The Skin Ego: A Psychoanalytical Approach to the Self (1985), Yale University Press, New Haven og London, 1989

Knut Astrup Bull En ny diskurs for kunsthåndverket: en bok om det nye konseptuelle kunsthåndverket, Akademisk Publisering Unipax, Oslo, 2007

Text by Richard Launder NY/London/Bergen
Artist and professor Ceramic Section
Department of Specialised Art
National Academy of Art Bergen Norway
   

“I have known Liv for some 5 years - she is an innovative young artist of considerable talent and ability. Her installation, relief and drawn works, are often of large scale, she takes on conceptual issues of context, spatial illusions/expectations, together with an obliquely loaded psychological and physical stance; her language has a developed organic abstraction/pop art sensibility. She has sensitivity towards the ceramic medium (and other mediums: she freely moves through drawing/textiles and involves wood/metal/textiles in her installations) - as well as using them as a ‘means toward an end’; in this she is a part of, and in tune with international art attitudes. This imbues her work with a very contemporary expression; in particular the use of the personal, phenomenological and psychological (usually sourced from her own experience and field research) – her personal expression is a part of the neo-conceptual scene, which is at the for-front of contemporary art practice.”